Jeg fikk diagnosen hypotyreose (lavt stoffskifte) for litt over 4 år siden og da etter ett års utredning. Bra, tenkte jeg! Endelig vet jeg hva som feiler meg. Dette var en god bekreftelse siden jeg hadde begynt å lure på om det var psykisk alle disse symptomene jeg gikk å følte på. Jeg hadde da i et helt år gått å kjent på angst, svimmelhet, en indre uforklarlig uro i kroppen og en følelse av at hodet var litt lammet. Hukommelsen og konsentrasjonen var ofte svært dårlig. Jeg kunne midt i en samtale eller mens jeg holdt et foredrag for klassen "falle ut" og ikke finne frem til ordene igjen, noe jeg syntes var ekstremt pinlig. Selv om dette var på universitetet og klassen bestod av voksne mennesker ble det visking i gangene. Jeg ble stemplet som lat og lite pålitelig. Dette fordi jeg hadde en god del fravær, men ikke nok til at jeg strøk i noen av fagene. Karaktermessig klarte jeg meg ganske bra, men det krevde utrolig mye krefter å få det til. Jeg som pleide å være en sprudlende person som lett fikk venner opplevde nå å bli "utestengt" fra klassefester og samtaler. Like før jul (noen år tilbake) var jeg vekke i et par måneder og jeg vurderte sterk å gi opp hele masteren jeg hadde begynt på, men en god venninne klarte å overtale meg til å prøve litt til. Jeg hørte på henne og møtte opp på universitetet etter jul. Det var ikke EN person som sa at det var kjekt å se meg eller som gadd å si noe til meg. Dette føltes svært sårende da vi var en liten klasse på kun 20 elever. Jaja, nå skal ikke dette være en "stakkars lille meg" blogg (tvert i mot), men poenget mitt er at denne sykdommen kan ofte være usynlig for andre mennesker, derfor er det lett å dra feile konklusjoner om andre. Dette er nå i ferd med å forandre seg for min del. Nå sier jeg det som det er:) Jeg har det siste året vært mye bedre enn jeg noen gang trodde jeg kom til å bli! Og det er ikke takket være legen min, men takket være min egen stå på vilje :)
Rett etter at jeg fikk diagnosen begynte jeg på levaxin. Jeg forstod ikke den gang at sykdommen fremdeles ville prege meg negativt i flere å fremover, noe som jeg mener kunne blitt unngått om legen min hadde hatt mer kunnskap om sykdommen. Jeg undret meg ofte over om ikke maten kunne spille en rolle for hvordan dagsformen var. Dette fordi jeg begynte å oppdage at jeg blant annet kunne føle meg svært dårlig dager etter at jeg hadde vært i besøk å spist en del søtsaker. Nei, sa legen min blankt på spørsmålet om kostholdet kunne spille en rolle for hvordan jeg følte meg. Dermed begynte jeg å søke på nett og i litteraturen, for jeg ville ikke godta at jeg ikke lengre skulle orke noe som helst. Jeg fant fort ut at det var en sammenheng og at det var noe jeg kunne gjøre for å få energien tilbake, og dette var begynnelsen på en mye bedre hverdag. Det begynte med at jeg kjøpte Fedon Lindberg sin kokebok "mat for livet" (mange spennende og gode oppskrifter). Jeg kuttet dermed ned på hvetemel, stivelse og sukker i mitt daglige kosthold og merket straks en forandring. Er vanskelig å forklare, men det var nesten som om at jeg blomstret innvendig. Både fysisk og følelsesmessig begynte jeg å føle meg bedre. Jippi, endelig noe som funket!!!:) Vi med lavt stoffskifte bør spise mat som holder blodsukkeret stabilt og dermed bør vi kutte ut raske karbohydrater. Nå har jeg helt kuttet ut hvetemel, ris, pasta og poteter. Mitt prosjekt nå er å ikke spise raffinert sukker i det hele tatt, noe som jeg syntes er vanskeligere. Det finnes jo i alt!! Jeg har også begynt å ta en teskje med spirulina daglig, samt ulike vitaminer og mineraler. Jeg spiser mye mer grønnsaker enn tidligere og lager smoothier som inneholder med grønnsaker enn frukter. Dette funker folkens!!:) Jeg har selvfølgelig lyst å bli enda bedre så nå har jeg bestilt flere bøker i fra utlandet som handler om lavt stoffskifte og hva du selv kan gjøre for å få det bedre :) Føler meg positiv og glad for tiden. Dette har eg virkelig tro på. En annen ting vi med lavt stoffskifte ofte sliter med er å håndtere stress, så nå tenkte jeg å ta et kurs i mindfullness:) Dette har jeg allerede begynt med litt på egenhånd, men tenker det sikkert er greit å gå på et kurs å lære det ordentlig. Dette var alt jeg rakk å skrive for denne gang.
Ønsker dere en fantastisk fin uke alle sammen <3
Hilsen Hanne som er i det optimistiske hjørnet <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar